ixvoryn
← Blogg Live-show

Bak scenen: slik går en direktesendt konsert fra prøve til sending

Kristian Aasland tar deg gjennom prøvene, signalene og tidsstyringen som holder en direktesendt konsert på sporet, sett fra kamera og kontrollrom.

Kristian Aasland · · 5 min lesetid

Bak scenen: slik går en direktesendt konsert fra prøve til sending

Prøven er hele jobben

Når en konsert sendes direkte, finnes det ingen andre tagning. Derfor bruker vi mesteparten av tiden på prøver, og selve sendingen blir mest en gjentakelse av det vi allerede har gjort flere ganger. På kurset legger vi opp dagene på samme måte: først en teknisk prøve uten artist, så en prøve med kamera og lyd, og til slutt en gjennomkjøring i full lengde.

Jeg pleier å si at den første prøven er for utstyret, den andre for folkene og den tredje for nervene. Under den første sjekker vi at hvert kamera gir bilde, at intercomen virker og at monitorene i kontrollrommet viser det de skal. Under den andre finner hver operatør sine posisjoner, og vi merker gulvet der stativ og kran skal stå. Under den tredje sitter alle i rollene sine, og ingen stopper med mindre noe går galt.

Signaler og kommunikasjon mellom scene og kontrollrom

I et live-show snakker mange samtidig, og ingen har tid til lange forklaringer. Regissøren i kontrollrommet bruker korte, faste kommandoer over intercom: klar kamera to, ta kamera to, hold. Operatørene svarer kort og bekrefter. Det høres nesten stivt ut i starten, men det er nettopp denne strengheten som gjør at alle forstår hverandre midt i en låt.

Ute på scenen finnes også stille signaler. Scenesjefen kan løfte en hånd eller gi et lyssignal til artisten, og kameraoperatørene har avtalt tegn seg imellom for bytte av posisjon. Vi øver på dette i kursets scenedel, og deltakerne får prøve både å gi og å motta signalene. Mange undervurderer hvor mye det betyr å vite hvem som snakker, og når du selv skal tie.

  • Korte, faste kommandoer over intercom
  • Bekreft alltid at du har hørt beskjeden
  • Avtal håndtegn og lyssignaler før prøven

Tidsstyring minutt for minutt

Et show har en rekkefølge, og rekkefølgen har klokkeslett. Vi jobber med et løpeark som viser hver låt, hvert kamerabytte, hver lydendring og hver overgang med forventet tid. Arket henger synlig i både kontrollrom og på scenen, slik at alle ser det samme. Når noe forskyves, justeres arket, og beskjeden går ut over intercom i stedet for å bli gjettet.

Det vanskeligste er ikke å holde tiden, men å bruke den riktig når den glipper. Hvis en artist tar en lengre introduksjon, må regien bestemme raskt om neste overgang kuttes eller strekkes. Vi lar deltakerne øve på akkurat dette: vi forsinker bevisst en overgang og ser hvordan gruppen løser det. Det er bedre å gjøre feilen i studio enn foran et publikum.

Kamerafolkene og scenen

På en konsert beveger kameraene seg mellom publikum, rigg og scenekant, og alle må forholde seg til artistene som ikke vet hvor kameraet står. Operatøren må lese musikken, forutse soloer og ha riktig utsnitt klart før regissøren ber om det. Vi trener på å se fremover i stedet for bare å følge det som skjer akkurat nå.

Sikkerhet er en del av jobben. Kabler skal teipes ned, kranarmen skal ha fri bane, og ingen står i en nødutgang. Før hver prøve går vi en runde på gulvet og peker ut risikoer. Det tar fem minutter og sparer oss for både skader og avbrudd. Deltakerne lærer at et pent bilde ikke er noe verdt hvis noen snubler i en kabel under sendingen.

  • Les musikken og forbered utsnittet i forkant
  • Kabler teipes ned og kranbanen holdes fri
  • Gå en sikkerhetsrunde før hver prøve

Lyd, lys og når noe likevel går galt

Lyd og lys følger samme løpeark som kameraene. Lydteknikeren har noter om hvilke mikrofoner som åpnes i hvilken låt, og lysdesigneren har faste stemninger lagret. Likevel skjer det uventede ting: en mikrofon faller ut, en artist går utenfor lyset, eller en monitor svikter. Da gjelder det å ha en reserve klar og å si fra tidlig, ikke etter at det er hørt i sendingen.

Vi øver bevisst på feil. Instruktørene setter små problemer i gang midt i en gjennomkjøring, for eksempel en død mikrofon eller et kamera som mister bildet. Deltakerne må løse det uten å stoppe showet. Etterpå snakker vi om hva som fungerte, og hva som kunne vært sagt tidligere. Det er slik rolig håndtering faktisk læres.

Hva du tar med deg fra scenedelen

Etter scenedelen skal du kunne følge et løpeark, bruke riktige kommandoer på intercom og stå trygt i rollen din under en gjennomkjøring. Du skal vite hva som forventes av deg før sending, hvem du melder fra til, og hvordan du holder hodet kaldt når planen endrer seg. Det er ferdigheter som går igjen i nesten alle direktesendte produksjoner.

Vi lover ikke at du blir ferdig utlært på noen få dager. Men du får øvd på en ekte arbeidsflyt, med ekte utstyr og med folk som kan faget. Det er den beste starten jeg vet om for deg som vil jobbe med live-sendinger, enten det er konserter, show eller sendinger fra en scene i nærmiljøet.

Et direktesendt show handler om forberedelse, korte beskjeder og rolig hånd når noe skurrer. Det du ser som publikum er bare toppen av arbeidet som er gjort i prøvene. Kommer du til studioet vårt i Arendal, får du være med på hele kjeden, fra første teknisk prøve til siste sluttsignal, og du får tid til å øve til rollen sitter.

Om forfatteren

Kristian Aasland

Hovedinstruktør, kamera og regi

Kristian har jobbet med studiosendinger i over ti år og leder kursets praktiske kameraøvelser.

Flere artikler å lese

Send oss en melding