Nøkkellyset står for høyt og for rett forfra
Den vanligste feilen jeg ser hos nybegynnere, er at nøkkellyset henger rett over kameraet i samme høyde som kameralinsen. Resultatet blir et flatt ansikt uten form, der øyne og nese mister all dybde. Samtidig er det fristende å skru lampen høyt opp for å slippe skygger under haken, men da får du mørke øyehuler i stedet.
Løsningen er enkel å prøve. Flytt nøkkellyset 30 til 45 grader til siden for kameraet, og heng det litt over øyehøyde slik at lyset faller svakt nedover. Du får en myk skygge på den ene siden av ansiktet som gir plastisk bilde uten å bli dramatisk.
På kurset lar vi deg stå selv som modell mens en kollega flytter lampen. Du ser forskjellen på monitoren i sanntid, og da sitter det bedre enn en forklaring på papiret.
- Nøkkellys 30 til 45 grader fra kameraaksen
- Litt over øyehøyde, vinklet svakt ned
- Sjekk bildet på monitor, ikke bare med øyet
Fyllyset konkurrerer med nøkkellyset
Når skyggesiden ser for mørk ut, skrur mange opp fyllyset til det nesten er like sterkt som nøkkellyset. Da forsvinner modelleringen igjen, og du står med et flatt bilde du hadde fra start. Fyllyset skal bare løfte skyggene, ikke fjerne dem.
Som tommelfingerregel bruker vi et fyllys som er klart svakere enn nøkkelen, gjerne halvparten eller mindre. Mykt lys fra en stor flate fungerer best, fordi det ikke lager en ny skygge fra en ny retning. Plasser det på motsatt side av nøkkelen, nær kameraet.
Hvis du er usikker, dimmer du fyllyset helt ned og skrur det sakte opp til skyggene er lesbare. Stopp tidlig. Det er lettere å legge til litt enn å angre etter at hele sendingen er innstilt.
Bakgrunnen glemmes, og personen forsvinner i veggen
Mange stiller inn lyset på personen ved nyhetsbordet og lar bakgrunnen ligge. Det gir et bilde der kandidaten smelter sammen med en mørk vegg eller en kulisse som ser død ut. Bakgrunnslys og et eget lys på kulissen skaper avstand og dybde.
Bruk et lys bakfra og over personen, rettet mot skuldre og hår, for å tegne en kant som løfter henne fra bakgrunnen. Kulissen lyser du separat, og helst litt svakere enn personen, slik at blikket går til den som snakker.
Pass på at bakgrunnslyset ikke slår rett inn i linsen. Bruk lysskjerm eller flagg for å holde det unna, ellers får du refleks og lavere kontrast i hele bildet.
- Bakgrunnslys bakfra og over, mot skuldre og hår
- Kulissen lyses separat og svakere enn personen
- Skjerm lyset så det ikke treffer linsen
Fargetemperaturen blander seg
Et studio med tungsten-lamper, dagslys fra et vindu og LED-paneler i ulike innstillinger gir et bilde med blandede farger. Ansiktet blir gulaktig på den ene siden og blåaktig på den andre, og hvitbalansen kan aldri treffe begge. Det er en feil som er lett å overse i øyet, men tydelig på monitor.
Velg én fargetemperatur for hele oppsettet og sett hvitbalansen etter den. Dekk til vinduer hvis du jobber inne, eller bruk gelfilter for å tilpasse lamper som ikke lar seg justere. Sjekk alltid med et hvitt ark foran kameraet før sending.
Ved scenearbeid er det samme prinsipp, men der kan fargede effektlys være ønsket. Da holder du personlysene stabile og lar effektene stå utenfor ansiktene.
Lysene flyttes uten at kameraet er med på det
Midt i høsten er det ofte mørkt når vi øver, og vi får fristelsen til å skru på alt som finnes. Men hver lampe du legger til, må veies mot kameraets utsnitt og bevegelser. Et lys som fungerer på stativet, kan kaste skygge av kamerakranen eller operatøren når kameraet beveger seg.
Gå derfor gjennom hele bevegelsen med kameraet før du låser oppsettet. Se etter skygger fra mikrofongalge, kameraer og kabler, og sjekk hvor lyset treffer når du zoomer inn eller ut på de ulike utsnittene.
Gi deg selv tid til en gjennomkjøring med levende modell. Ti minutter med justeringer før sending sparer deg for å måtte rette opp noe i rekordtid mens kameraene allerede går.
- Test hele kamerabevegelsen før du låser lyset
- Se etter skygger fra galge, kran og kabler
- Sjekk alle utsnitt, ikke bare totalbildet
Vi lyser ikke for monitoren, og ingen sjekker bildet
En klassisk feil er å stille inn lyset etter hva øynene dine synes i rommet. Kameraet ser annerledes. Hudtoner, kontraster og overeksponering viser seg først på monitor eller vektorskop, og først da ser du at pannen brenner ut eller at skyggesiden er for mørk.
Gjør det til en rutine å se på sendebildet fra den som sitter ved bordet, og be en kollega vurdere uten å vite hva du har gjort. Friske øyne oppdager ting du har blitt blind for etter en halvtime i studio.
Skriv ned posisjoner og dimmerverdier når du er fornøyd. Neste gang slipper du å starte forfra, og andre på laget kan gjenskape oppsettet raskt hvis noe må flyttes.
Gode lysfeil er ofte små og lette å rette når du vet hva du leter etter: nøkkellyset i riktig vinkel, et svakt fyllys, en egen bakgrunn, én fargetemperatur og en gjennomkjøring med kamerabevegelser. Øv på dem på monitor, skriv ned oppsettet og la en kollega se med friske øyne. Slik får du rolig, lesbart bilde uten overraskelser.