Rekkefølgen bestemmer hvor mye tid du bruker
Når kursdeltakerne kommer inn i studioet en høstmorgen, står det ofte bare et tomt gulv og noen stativer der. Det første jeg viser dem, er at rigging ikke handler om å plugge inn det som ligger nærmest. Vi starter med gulvplanen: hvor skal nyhetsbordet stå, hvor går kamerabanene, og hvor må ingen gå under sending. Først når det er avklart, trekker vi kabel.
Metoden vi bruker er enkel og går igjen fra uke til uke. Strøm og tunge kabler legges først og festes langs veggene. Deretter kommer signalkablene, og til slutt monitorer og småutstyr. Når rekkefølgen sitter, blir et oppsett som først tok to timer, gjort på under én. Det er ikke fordi folk løper raskere, men fordi ingen må rive opp noe de allerede har lagt.
Kameraene og det som henger fast i dem
Hvert kamera rigges med samme grunnpakke: stativ eller pidestall, hode, søker eller monitor, og kabel for bilde, intercom og strøm. Vi lar deltakerne montere alt selv, steg for steg, og bruker en sjekkliste ved hvert kamera. Det virker pedantisk de første gangene, men den fanger opp feil som en løs plate eller en dårlig balansert kameraplattform før de blir et problem i sendingen.
Balansen på hodet er noe jeg alltid går tilbake til. Et kamera som ikke er riktig balansert, gir rykk i panoreringen og slitne armer etter ti minutter. Vi tester med å slippe hånden forsiktig og se om kameraet blir stående. Det tar ti sekunder, og det sparer deg for mye irritasjon når du senere skal følge en person over gulvet.
- Sjekk at platen sitter fast før kameraet løftes på
- Balanser hodet før du setter på søkeren
- Merk kablene med tape ved begge ender
Kabler: merking og vern
Kabler er det som oftest går galt i et studio, og de er også det enkleste å gjøre noe med. Vi merker hver kabel med en farge og et nummer som svarer til inngangen i kontrollrommet. Da kan den som sitter ved mikseren si «kamera to» og vite nøyaktig hvilken kabel det gjelder, uten å følge den over hele gulvet.
På gulvet bruker vi kabelbroer og gaffateip i bred bredde der folk må gå, og vi legger løkker med litt slakk ved kameraene slik at stativet kan flyttes uten å trekke i kontakten. Det høres selvsagt ut, men jeg har sett et helt oppsett stoppe fordi én kabel var trukket stramt over en kameraskinne. Slakk og ryddige ruter er billigere enn en ny kontakt.
Monitorer og kontrollrommet
I kontrollrommet er monitorveggen arbeidsflaten. Vi plasserer programbildet og forhåndsvisningen sentralt, og kameraene på en rekke over eller ved siden av. Deltakerne lærer å lese veggen fra venstre mot høyre, slik at blikket alltid starter på det som faktisk går på lufta.
Før hver øvelse går vi gjennom en enkel sjekk: ser vi bilde fra alle kameraer, stemmer fargene mellom dem, og har regissøren kontakt med hver kameraoperatør over intercom? Hvis svaret på ett av spørsmålene er nei, retter vi det før vi starter. Det er en vane som følger deltakerne videre, uansett hvilket studio de senere jobber i.
- Programbilde og forhåndsvisning midt på veggen
- Test intercom med alle operatører
- Sammenlign farger mellom kameraene
Avrigging er like viktig som rigging
Mange glemmer at slutten på dagen er en del av metoden. Vi ruller kabler over albuen og under hånden slik at de ikke får knekk, og vi legger dem tilbake i merkede kasser. Det tar ti minutter ekstra, men neste gruppe finner utstyret slik det skal være, og vi unngår at en halv time forsvinner til å løse floker.
Deltakerne får også i oppgave å skrive en kort logg: hva som ble rigget, hva som ikke fungerte, og hva de vil gjøre annerledes neste gang. Loggen er ikke en formalitet. Når vi leser den sammen, ser vi mønstre, for eksempel at samme kontakt svikter eller at et kamera alltid står for langt fra strømuttaket.
Hva du kan ta med deg
Det du lærer av riggingen, er først og fremst vaner, ikke bare kunnskap om utstyr. Du lærer å tenke i rekkefølge, å merke og å teste før du går i gang, og å rydde slik at neste person kan begynne umiddelbart. Disse vanene gjelder like mye på en liten scene som i et fullt TV-studio.
Utstyret endrer seg fra sted til sted, men metoden gjør det sjelden. Hvis du kan lese en gulvplan, legge en kabel med mening og sjekke et kontrollrom systematisk, er du godt rustet til å sette deg inn i hvilket som helst oppsett du møter på veien.
Et godt studiooppsett er sjelden spektakulært. Det er en rekke små, bevisste valg: først gulvplan, så strøm, så signal, og til slutt en sjekk som tar få minutter. På kurset øver vi disse stegene til de sitter i hendene, slik at du kan konsentrere deg om selve sendingen når lyset går på.